ENESTÅENDE ULL

Norsk Kunstvevgarn AS er navnet på en familiebedrift i Grimstad kommune. Bedrifta produserer garn og er enestående i sitt slag. Virksomheten er basert på et unikt produkt: ull fra norsk spælsau. Høg kvalitet betyr alt da tekstilene som lages av garnet gjerne skal leve i hundreder av år. Halvparten av produksjonen blir eksportert.

Per Hoelstad Lund tar seg sjøl av sorteringa. Ulla blir sortert for 4-5 bruksområder. Naturfarga ull blir tatt spesielt vare på. Ulla starter her på en omfattende prosess gjennom vasking, tørking, karding og spinning samt eventuell farging, før den havner opp som garn i bunter eller på store sneller til kunder i inn- og utland.

Sjå på denne lange dekkulla til spælsauen. Kvalitet i lange baner sier Per Hoelfeldt Lund

- Ulla på den norske spælsauen er spesiell. Den har kvaliteter der produkta får egenskaper som setter dem i en særklasse. Dette gjelder i den praktiske bruk som strikkevarer og i utseende og holdbarhet hos vevde tekstiler, forteller Per Hoelfeldt Lund. Han er hovedeier og leder av bedrifta på Arnevik Gård mellom Grimstad og Lillesand.

Ta vare på ull og kunnskaper

Hoelfeldt Lund minner om at spælsauen er den opprinnelige sauerasa her i landet og gjennom generasjoner tilpassa vårt klima. Ulla er to-delt der den lange, storbølga og glansfulle dekkulla beskytter mot vær og vind, mens den kortere botnfelden med fine fibre, holder sauen varm. - Denne ulla er så spesiell at vi må passe godt på spælsau-rasa og reindyrke den, sier han.

Ulla hadde en høg stjerne hos de gamle nordmenn. Klær og tepper var lette, varme og tok ikke opp vatn og fukt i den grad som andre tekstiler. Blant anna utstyrte vikingene båtene sine med seil vevd av spelsau-ull. Ulla kjøper bedrifta av Norsk Kjøtt og han gir ros til alle i "ull-kjeda" for bra jobbing med klypping, sortering og klassing. Spælsauen utgjør i dag rundt 20 prosent av landets sauer.

- Vi er heldige her i landet som har hatt ordninger med subsidier på ulla slik at den har hatt en verdi og blir tatt vare på. Dette i motsetning til mange andre land der ull blir ansett nærmest som et problematisk avfallsprodukt. Vi har tradisjoner med en skikkelig ullbehandling. De som steller med dette har kunnskaper og erfaringer som ikke må gå i glømmeboka, understreker Hoelfeldt Lund. Med i dette hører også avlsarbeidet for å få fram den beste spælsau-ulla. Ullspesialisten vil ha stabil kvalitet og liker slettes ikke det han kaller for "udefinerbare kryssinger"! 

Til hverdag og fest

Per Hoelfeldt Lund

Den over femti år gamle bedrifta forsyner de fleste tekstilkunstnere og -handverkere med garn. Tepper vevd av garn fra Arnevik pryder mange offentlige bygg som kirker og rådhus. Dette er tepper som skal bevare sin form og farge gjerne i et par hundre år, da må kvaliteten på garn og arbeid være på topp. Hoelfeldt Lund er stolt over at golvløpere med norsk spælsau-ull blant anna ligger i et flertall av danske kirker.

- Den norske kunstneren Sissel Blystad er nå i ferd med å få vevd et større teppe som skal henge i Stortinget og vi er ikke lite stolte av å levere garnet, smiler Hoelfeldt Lund. Nye tekstiler er også under arbeid til kirka i Rauland.

Hvert år kjøper bedrifta inn 12-15 tonn ull. Denne blir så sortert for hand til 4-5 ulike bruksområder. Spesielle fargevarianter blir nøye tatt vare på. Hoelfeldt Lund har nær kontakt med sine kunder og kan skaffe fram garn etter hver enkelts spesielle ønske. Dette kan være fra strikkegarn til gardsbutikker til granneste tråder for restaureringsarbeider - tråder som det går sju kilometer på kiloen av.

Bedrifta har eget fargelaboratorium der de kan komponere de fargevarianter kunden ønsker. Mindre kvanta blir farga her - for større partier har de samarbeid med Sandnes Uldvarefabrik. Men gjevest er den naturfarga ulla.

Noen kunder kommer med ull fra egne dyr og vil ha spunnet garn av dette. Her kan bedrifta hjelpe til - men Hoelfeldt Lund vil helst ha en ullmengde på 200-300 kilo ull for å starte på jobben. Også den som kommer med andre ulltyper enn fra spælsau, kan få spunnet garn. Da blir det ofte et utviklingsarbeid der fabrikken utvikler garntyper sammen med kunden. Dette er nødvendig for å få garn med de rette egenskaper og som går greit i eventuelle strikkemaskiner. Som eksempel nevner Hoelfeldt Lund et samarbeid med Solveig Maurer i Høle i Sandnes der han produserer garn av hundehår hun skaffer til veie.

På spørsmål om økonomien, svarer han at "det går rundt". Men arbeidet er også blitt en livsstil og da er det ikke alltid timebetalinga som teller. For kunstnere som vever tepper er arbeidskostnadene de tyngende, her er prisen på garnet underordna i forhold til kvaliteten. Familien har sjølv hand om det meste av det tekniske, blant anna oppbygging av det kompliserte maskineriet. En avansert dreiebenk for metallarbeider på verkstedet forteller at her er de sjølvhjulpne med det meste. 

Arnevik gård ligger ned til Kaldvelfjorden. -I dette område hadde min far oppdrett av østers - nå håper jeg en ny generasjon her på garden kan ta opp igjen produksjonen, sier Hoelfeldt Lund. På øya i bakgrunnen hadde garden støl.

Lange tradisjoner

Foreldrene til Per Hoelfeldt Lund kjøpte denne garden i Arnevik like etter krigen. Hans mor med kunsthandverk-utdannelse fra inn- og utland, var sterkt interessert i å arbeide med garn av spelsau-ull. De studerte tekstilene samla på museer og innleda et samarbeid med Statens Lærerhøyskole i Forming, Husfliden og de fremste tekstilkunstnere for å få fram kvaliteter de ønska å satse på. Familien hadde tidligere bygget opp en spelsau-stamme på sin gard på Onarheim på Husnes - og fortsatte med dette på Arnevik. Flokken besto av rundt 90 dyr. Hver ullfeld blei nummerert og utvalget av avlsdyr skjedde etter kvaliteten på ulla.

Per Hoelfeldt Lund husker godt at han som guttunge var med faren og kjøpte avlsdyr på Uppstad i Setesdal. Også på andre måter var familien med å arbeide aktivt for spælsauen og å heve kvaliteten på ulla. Sjølv er han utdanna tekstilingeniør i England.

Spinneridelen kom på plass i 1950. På det meste var de 12 ansatte. Virksomheten drives nå av familien og to ansatte. I 1975 blei egne sauer kutta ut og de gikk over til å kjøpe inn all ull. På Arnevik har de ellers ikke vært redd for å gå nye veger. I en god del år var hovedproduksjonen på garden asparges og østers. I dag brukes den 60 mål store innmarka til frøproduksjon for felleskjøpet. Neste generasjon Per Christian, er interessert i å ta opp igjen den maritime delen av produksjonen og har søkt om konsesjon for oppdrett av østers. Han har ellers starta sitt eget firma - Spinnerigården AS - der han satser på produksjon og salg av ullpledd basert på naturfarga norsk ull uten tilsetning av kunstige farger eller kjemikalier. 

Ta fram Oppstad-veven

- Ta fram Oppstad-veven og sett i gang, sier Wenche Hoelfeldt Lund og viser gjerne fram ett av sine tepper med inspirasjon fra "Sørlands-skjerrane".

Wenche Hoelfeldt Lund

Fru Wenche Hoelfeldt Lund jobber aktivt i bedrifta samtidig som hun er pptatt av veving. Hun meiner det står mange Oppstad-vever - og andre vevstoler - og støver bort på lofta bortover. Nå er det på tide å ta disse fram igjen og friske opp kunnskapene - og å slippe nye generasjoner til. Det er mye god litteratur på området og sjølv er hun ikke lengre unna enn nærmeste telefon. - Trenger du spennende mønstre, kan jeg også hjelpe, sier hun.

Fra tidligere generasjoners vekt på soliditet og kvalitet i handverket - og hvor vi hadde god utdannelse inna fagområda - har mye gått i glømmeboka fordi alt skal være enkelt, billig og raskt. Imidlertid trur Hoelfeldt Lund at dette er i ferd med å snu. Filting, strikking og andre former for tekstilforming kommer tilbake i barnehager og skolene og skaper ny interesse.

Inne på "fabrikk-området". Spinneriet er i fleire etasjer i det om- og tilbygdesauefjøset til venstre. visningsrom, butikk og lager i hovedbygningen. Her er det jevnlig besøk av kunder - enkeltvis og i grupper. Onsdag er butikkdagen.

Denne artikkelen er hentet fra Bondevennen nr 27/28 - 12 juli 2002. Den gjengis her med tillatelse av forfatteren Helge Haugen og Bondevennen